Slovenia, nasvidenje!

Oppholdet vårt i Slovenia har gått mot slutten. De siste dagene har vi tilbragt mest mulig tid på stranda, og gjort mange ting en siste gang. Mange farvel er tatt, og vi synes det er trist å reise, men det blir godt å komme hjem. Det er rart å tenke på at vi har hatt vår siste dag i praksis, ikke bare her i Slovenia, men som sykepleierstudenter. Nå er det bare å vente på autorisasjonen...!
Som vi har skrevet litt om, var det noen nedturer i praksisen i begynnelsen, men etter hvert som ukene gikk, tok praksisen seg heldigvis opp. Alt i alt har det vært veldig lærerikt, og vi har alle fått gjort ting vi har ønsket og drømt om, og mye vi ikke hadde fått lov til i Norge.
Nesene vendes nå hjem til Norge, til hverdag, familier, og nye livssituasjoner. Vi er jo ikke studenter lenger.
TUSEN takk til Slovenia, og alle de fantastiske menneskene vi har møtt. De menneskene vi har møtt som vi synes er mindre fantastiske, har vi mange minner om, som vi kan le av, hehe.
Tusen takk til et par av mentorene vi har hatt, som har strukket seg langt og lenger enn langt for oss..
...og ikke minst, tusen takk til verdens fineste lille by, Izola. Vi hadde forventninger om å bli glad i Izola allerede før vi kom ned, og ja, forventningene ble absolutt innfridd.

Slovenia, nasvidenje!

Siste praksis i siste praksisperiode

Skoprøving

Nå begynner praksisperioden vår å gå mot slutten, og de siste 3 ukene har vi jentene vært på fødeseksjonen og gynekologisk avdeling, og Bjørn har vært med anestesien. 

Fødeavdelingen er delt inn i to fløyer. På den ene siden ligger de som snart skal føde og de som har født (sammen med babyene sine). Det er syv som som er enten to- eller tremannsrom. På den andre er det to fødestuer (den ene har to senger med gardin mellom), en operasjonsstue for keisersnitt, behandlingsrom for syke nyfødte/premature, stellerom, og gynekologisk undersøkelsesrom. Vi har fått gå mellom disse to fløyene som vi har ønsket, som jo betyr at vi har gått dit hvor det har vært noe å gjøre, eller noe spennende å se på. 

Vi har fått lov til å være med på flere fødsler og keisersnitt, kontroller av høygravide, stelt de nyfødte osv. 
For alle var det første gang vi var med på en fødsel og vi syntes det var en helt utrolig opplevelse. 


Som på de andre avdelingene har vi hatt litt språkvansker, men de fleste har vært flinke og villige til å forklare og inkludere oss. Vi har også hatt en koselig slovensk student der sammen med oss som har vært hjelpsom med oversetting når det trengtes (noe annet enn den slovenske studenten vi var med i pediatripraksisen som ikke kunne ett ord engelsk). På "fødesiden" jobber det bare jordmødre (som har 3 års utdannelse) og på den siden hvor mødrene ligger jobber det både sykepleiere og jordmødre.

I anledning at hanen i flokken har vært alene de siste ukene, har han en soloopptreden på bloggen:

På kirurgen har jeg vært så heldig å få tilnærmet to uker sammen med anestesi. Jeg fortalte min interesse for videreutdanningen til vår mentor, som ordnet dette til meg. 

Det første jeg la merke til på denne avdelingen var hvor behjelpelige alle var og fortsatt er. De aller fleste snakker godt engelsk, og brenner for faget sitt. Her blir jeg utfordret utenfor komfort-sonen. Positivt ment. Alt ifra å blande og trekke opp diverse medikamenter som blir benyttet under operasjonen, til intubering av barn. Jeg går sammen med anestesi-sykepleier og anestesi-leger.

Forbereder pasienter til operasjon med leiring og veneflon, er aktivt med og kommer med mine forslag til behandling under operasjon ved eventuelle endringer av det vitale, og er med i oppvåkningsfasen. Operasjoner jeg er med på er alt tenkelig. Kraftige hjerneslag, hofteproteser, livmorhalskreft, mandler osv. Ufattelig spennende!