Første uke; praksis

Første hele uka i Slovenia er over.
Bjørn og Trine Lise har vært på helsestasjonen, som vi har skrevet om tidligere. Denne uken har de vært med på undervisning i forebyggende helsearbeid (stress og kosthold) og de har observert sykepleierens pedagogiske funksjon i forhold til undervisning av barn i småskolen. Undervisningen foregikk på slovensk,   da den var rettet mot skolebarn, så de oppfattet ikke stort av selve innholdet, men de dro nytte av å observere undervisningsteknikken sykepleieren brukte.
De har deltatt i helseundersøkelser av barn og ungdom, samt hepatitt B- og tetanusvaksinering.
På legekontoret, hvor de også var noen dager, observerte de sykepleierens mange oppgaver.

Simone og Hilde har hatt sine praksisdager denne uken på barneavdelingen. De har vært mye på "emergency", som er et mottak, og en oppfølging av utskrevne pasienter. På dagtid har pasientene timeavtaler, men emergency er døgnbemannet, i fall et akuttilfelle. De har fått være med på flere pasientundersøkelser, alt fra babyer på noen få uker, til ei jente på snart atten år. Ultralyd av thyroidea, blodprøver, pasient- og pårørendesamtaler, kateterisering av en gutt på fire år er noen av tingene de har fått observert. Simone har i tillegg vært tolk for en tysk familie som ikke kunne engelsk.
Årsaken til at Simone og Hilde for det meste har vært på emergency, har vært fordi det har vært en sykepleier som kunne litt engelsk, og en lege som kunne litt tysk, så de har kunnet kommunisere.

Foreløpig har vi ikke fått delta så mye. Vi har vært undrende til hvorfor, og snakket med noen slovenske sykepleierstudenter om det, som forteller at det ikke er normal praksis i Slovenia at studentene deltar i praksis, kun observerer. Det er visst allmenn kjent at nyutdannede sykepleiere "ikke kan noen ting" her nede. I tillegg er språket en barriere, og mange har vegret seg for å inkludere oss, fordi de har følt at engelskkunnskapene ikke strekker til. Vi lærer oss slovenske ord så fort vi kan, men ettersom vi kun skal være her i ti uker, sier det seg selv at det er begrenset hva vi får til.
Vår slovenske kontaktperson har dessverre vært syk siden før vi ankom Slovenia, så vi har ikke hatt anledning til å få hjelp av henne, og ikke vet vi når hun blir frisk igjen heller.
Til gjengjeld har vi fått klaret opp i mange av misforståelsene som møtte oss den dagen vi ankom, så vi får fremdeles ha praksis de stedene vi har ønsket oss til, i tillegg til at vi heldigvis får dratt hjem den dagen vi har bestilt flybilletter til. Det så nemlig litt mørkt ut for en uke siden.
Bjørn og Trine Lise skal kun være to uker (8 dager) på helsestasjonen og en uke (4 dager) på barneavdelingen, og vice versa for Simone og Hilde. Derfor tror og håper vi det blir bedre på de andre avdelingene, fordi vi får være samlet, og slipper å bytte plasser (ergo får vi være lenger på ett sted).

Legger ved et par bilder av bolnica; sykehuset vi bare kaller Ubåten. Noen som skjønner hvorfor, mon tro?
Sykehuset ligger på en høyde et par kilometer unna Izola, og det tar litt under en halvtime å gå hjem, i det strålende solskinnet vi har blitt godt vant med.