Izola

Den sjarmerende utsikten fra et av soverommene

Cherry blossom

IZ-900, rett rundt hushjørnet

Første praksisdag er overstått, det har gått to dager siden vi ankom, og vi har fått sett oss litt rundt.

Utfordringene har stått i kø, med mange uventede overraskelser, enda flere misforståelser, og store språkutfordringer er noen av stikkordene for de siste dagene. MEN, leiligheten er flott, stedet enda flottere, og vi har det fint!

Vi har gått lenger enn langt, sett oss rundt, Simone og Bjørn tester treningsformen daglig, og Bjørn har allerede tatt sykkelen ut for en treningsøkt. 

Hva gjelder praksis, er vi nå splittet i to grupper.

Bjørn og Trine Lise tar hver morgen bussen til en helsestasjon i Koper sentrum (en stor naboby 6 km unna), og Simone og Hilde tar bussen til Bolnišnica Izola - sykehuset i Izola - 2 km unna, for å være på barneavdelingen der.

Vi har blitt vist rundt på de respektive plasser, og fått informasjon om stedet.

Barneavdelingen på sykehuset er delt i tre; ett mottak (hvor legen vurderer hvorvidt barnet skal innlegges eller ei), en infeksjonsdel, og en kirurgisk del. Alt i alt har de 35 sengeplasser, men bare et par sykepleiere er på jobb om gangen; én på infeksjonsdelen, én på den kirurgiske delen, og én på mottaket. Det er egentlig ni sykepleiere ansatt til å dekke dette, men fire av de er syke. Dette innebærer at sykepleierne må jobbe 25-timersvakter, i likhet med legene. I følge head nurse Doroteja er de ikke så fornøyde med dette, men det må til.

Helsestasjonen Bjørn og Trine Lise er på, består også av et legekontor. Det bygget vi er i, er delt i 4; Helsestasjon for babyer og barn opp til 7-8år, og legekontor for disse. Andre delen er også helsestasjon og legekontor, men for barn fra 7-8 år og opp til ungdommer (det er der vi er). I tillegg er det også et eget laboratorium og isoleringsenheter. Bjørn er aller mest fornøyd i dag, da han fikk legefrakk i stedet for sykepleieruniform, og konsekvent ble omtalt som doktor.

I dag har det også vært oppmot en 17-18 grader i sola, noe som ikke var å forakte for relativt vinterbleke nordmenn.