Superuke!

Denne uken har vi hatt ettermiddagsundervisning på skolen.
Det medførte blant annet at vi ikke trengte å stå opp kl. 05.30, noe 3 av 4 her i huset har sett veldig frem til!!
Innholdsmessig har dette vært den desidert beste uken. Det har vært skolementoren vår i akuttsykepleie som har hatt undervisningen med oss og en klasse med tredjeårsstudenter, og han har vært et funn. Han har for det første snakket godt engelsk (etterlengtet!), han har tatt seg tid til å forklare ordentlig, og lært oss mye nytt.
De første dagene hadde vi fokus på prehospitale tjenester. Vi ble delt i grupper (vi nordmennene og ei av studentene vi kjenner var en gruppe), og fikk utlevert hver våre case.
I vårt case fant vi en person på bakken som hadde falt ned to meter, og som hadde en kriblende følelse i beina. Vår oppgave var selvfølgelig å vurdere denne personen, sjekke AVPU (bevissthet), og ABC

(airway, breathing, circulation), eksaminere personen fra topp til tå, og få vedkommende over på en stretcher. Vi skulle også vise hvordan å utføre en "log roll" på personen. Ettersom pasienten klagde over kribling i beina, hadde pasienten sannsynligvis nakke/ryggskader, og vi måtte derfor stabilisere pasienten, ved blant annet å bruke ...
De andre gruppene hadde case om blant annet blødninger og fracturer.
Vi fremførte casene for hverandre, og vi fikk SÅ mye skryt. Læreren kalte det et "textbook example", og medstudentene våre sa det burde vært filmet for undervisningsformål. Gøy, var det.

De siste dagene besto av avansert hjerte lungeredning. Først var det en liten gjenoppfrisking av basal hjertelungeredning (inkl. halvautomatisk defibrillator med pads), før vi gikk over på å lære om avansert. Dette er (også) noe vi ikke har hatt om i undervisningen hjemme, så vi gjøv løs på undervisningen med liv og lyst.
Etter undervisningsbiten var det tid for nytt case. De slovenske studentene ville veldig gjerne jobbe med oss, og vi måtte derfor dele oss i hver våre grupper, slik at alle ble fornøyd.
Casene dreide seg om hjertestans av ulike årsaker, og vi måtte vise hvordan det ble utført, og hva man skulle ha fokus på i forhold til hvilken årsak hjertestansen hadde (om det f.eks. var metabolsk årsak, hypovolemi, e.l.). Vi fordelte roller - én var hodemann, én defibrillerte, én komprimerte, og én sto for medisinering i.v. (Den som defibrillerte og den som komprimerte byttet på underveis).
Dette var også veldig lærerikt, og vi fikk virkelig kjenne på stresset alle som en da vi fremførte. Pasientene (som var avanserte VitalSim'er læreren vår styrte) vekslet mellom ventrikkelflimmer, ventrikkeltakykardi og asystole på monitoren, alle gjorde vi noen småfeil, men alle pasientene ble reddet :) (Spørs om det hadde litt med at læreren vår ville vi skulle få en god følelse av resusciteringen, og ikke psyke oss ut, hehe).

Sett bort fra at vi var fire, ikke to, så det omtrent slik ut. Gøy!

Siste dagen hadde vi fri, Hilde hadde bursdag, og vi belønnet den gode innsatsen med en god runde shopping. Hurra for en utrolig lærerik og ålreit uke! Og HiHm, om ikke prehospitale tjenester og aHLR er i undervisningsplanen nå.... Så har dere noe å tenke på...
Vi er ihvertfall utrolig takknemlige for at vi fikk være her samtidig som de andre studentene skulle ha dette, for det er gull verdt å kunne for en sykepleier!